Nye utlånsbestemmelser i profesjonell fotball – revidert FIFA reglement

FIFA har nylig vedtatt endringer i sitt reglement, Regulations on the Status and Transfer of Players (RSTP), i relasjon til utlån av profesjonelle fotballspillere (midlertidig overgang) i internasjonal fotball. Endringene vil tre i kraft den 1. juli 2022.


Endringer i utlånsreglementet har vært etterlengtet da det har vært behov for ytterligere regulering på dette område. Videre har utlånsreglene i enkelte tilfeller blitt utnyttet for kommersielle interesser, fremfor utvikling av spillere. Man har en rekke eksempler på klubber som kjøper unge spillere med det formål å låne dem ut noen sesonger, for deretter å selge dem med god økonomisk avkastning. For kort tid siden kunne man til eksempel lese at Chelsea låner ut nesten fire lag, totalt 41 spillere! Selv om det kommersielle åpenbart er og vil forbli en del av den internasjonale fotball, har intensjonen med utlånsreglene først og fremst vært utvikling av unge spillere. FIFA har derfor ønsket å endre utlånsreglementet slik at fokus i større grad skal knytte seg til nettopp spillers utvikling, fremfor økonomisk avkastning.


FIFA uttrykker i sitt Circular no.1796 at formålet med endringene er å i større grad tilrettelegge for trening og utvikling av yngre spillere, fremme konkurransemessig balanse, samt forhindre at klubber «hamstrer» spillere.


FIFAs reviderte lånebestemmelser gjelder kun ved internasjonale lån, men hvor det samtidig pålegges nasjonale forbund å, i løpet av tre år, innføre nasjonale låneregler som ivaretar prinsippene om integritet, utvikling av unge spillere og som forhindrer såkalt «hamstring». Dette pålegget fremstår langt på vei som en forventning til at det etableres tilnærmet likelydende bestemmelser nasjonalt, som internasjonalt, hvilket det kan være gode grunner for.


For å oppnå formålet har FIFA nedfelt mer detaljerte bestemmelser om vilkår for utlån i deres reglement, RSTP og dens artikkel 10 (gjeldende fra juli 2022). Her er særlig følgende verdt å merke seg:


· Minstetid på utlån er tiden mellom to overgangsvindu. Dette videreføres, samtidig som det innføres en maksimal lengde for utlån på ett år. Dette er imidlertid ikke til hinder for at partene kan enes om forlengelse, så fremt den enkelte låneavtale er maksimalt ett år.


· I utlånsperioden suspenderes original ansettelsesavtale med «moderklubb», med mindre annet er skriftlig avtalt. Dette er i tråd med etablert rettspraksis, men er tidligere ikke presisert i regelverket. Samtidig skal ny klubb og spiller inngå en arbeidsavtale for den aktuelle låneperiode.


· Dersom en kontrakt mellom spiller og låneklubb ensidig termineres i avtaleperioden, gis spiller rett til å returnere til moderklubben, hvorpå spiller skal gjeninntre i den originale arbeidsavtale (som var suspendert) umiddelbart.


Hva gjelder sistnevnte punkt vil situasjonen kompliseres dersom slik ensidig terminering skjer utenfor et overgangsvindu, hvor en klubb normalt er forhindret i å registrere spillere [1]. I et slikt tilfelle må spiller sannsynliggjøre (prima facie) at spilleren ensidig terminerte arbeidsavtalen med just cause [2] (berettiget årsak), alternativt sannsynliggjøre at låneklubb ensidig terminerte arbeidsavtalen uten just cause. FIFA vil da kunne gi en midlertidig dispensasjon for spiller til å gjeninntre i arbeidsavtale med moderklubb, utenfor overgangsvindu. Slik midlertidig beslutning fra FIFA tar ikke endelig stilling til om kontraktsbrudd har skjedd med just cause og vil være uten betydning dersom den part som mener arbeidsavtalen ble urettmessig terminert, prøver saken for FIFA DRC i etterkant [3].


Hvor spiller er i tvil om det er grunnlag for å ensidig terminere arbeidsavtalen med låneklubb, bør hun/han således trå svært varsomt i perioden utenfor et overgangsvindu.


FIFAs endringer i lånereglementet synes å styrke spillerens rettsstilling og posisjon, i tråd med det uttalte formål. Ved en tidsbegrensning på utlån vil man i større grad stille krav til planlegging av den enkelte spillers utvikling. Videre gir de nye bestemmelser spilleren en økt trygghet dersom låneklubb skulle misligholde sine forpliktelser i avtaleforholdet, hvor spiller da kan returnere til moderklubb.


Reglene vil atter videre bidra til at klubber utviser noe mer tilbakeholdenhet ved signering av spillere som betraktes som «fremtidsprospekt». Dette forsterkes ved at det fra og med juli 2022 legges en begrensning på antall spillere en klubb kan låne ut – og tilsvarende låne inn.


For sesongen 2022/23 vil en klubb maksimalt kunne låne ut åtte spillere, og tilsvarende åtte spillere inn. Fra og med juli 2023 begrenses antallet til syv spillere og dernest til seks spillere i juli 2024. Spillere som er såkalt «Club-trained player» (lokalt utviklet spiller) og som er under 21 år er unntatt disse antallsbegrensninger [4]. Til sist pålegges det en begrensning på at maksimalt tre spillere kan lånes ut/inn til samme klubb, uavhengig av om de er å betrakte som lokalt utviklet spiller.


De her omtalte antallsbegrensninger på utlån vil innebære at et betydelig antall klubber må endre praksis, da det begrenser antall spillere som kan være tilknyttet klubb. Dette vil medføre at klubber må utvise mer tilbakeholdenhet og varsomhet i valg av hvilke spillere de skal tilknytte seg, hvilket igjen kan være i spiller- og deres utviklings interesse. De her innførte antallsbegrensninger på utlån vil antagelig være et godt virkemiddel for å i større grad sikre unge spillere utvikling på riktig arena. Så for tiden vise hvordan dette vil slå ut.



[1] Klubb kan, som den klare hovedregel, kun registrere spillere for konkurranse i overgangsvindu, av hensyn til konkurranse mellom klubber. [2] Just cause gir grunnlag for en part til å ensidig terminere sin arbeidsavtale ihht FIFAs reglement. Hva som ligger i just cause, må vurderes i det konkrete tilfelle, men hvor veiledning finnes i FIFA DRC- og CAS rettspraksis. [3] Slik midlertid beslutning har likhetstrekk med midlertidig forføyning, som et vel anvendt virkemiddel i norsk rett, hvor det haster med en midlertidig rettslig avklaring. [4] En spiller som i alderen 15 til 21 år har vært registrert i sin nåværende klubb, sammenhengende eller ikke, i minimum tre sesonger eller 36 mnd.