Kaos i norsk toppfotball

I går, den 31.mars 2020, meddelte NTF (Norsk Toppfotball) at det nå åpnes for tilrettelagte treninger, da innenfor Helsedirektoratets rammer. Det innebærer at grupper på inntil fem personer kan møtes for treninger, i regi av klubb, på klubbens egne treningsfasiliteter. Klubbene tok begjærlig imot og enkelte klubber avsluttet sine permitteringer umiddelbart, helt eller delvis. Dette i sin iver etter å få gjenoppta den forsinkede sesongoppkjøringen.

Dette er problematisk på flere plan.

Helsedirektoratet har et absolutt forbud mot organisert idrettsaktivitet frem til og med 13. april 2020. Når klubbene nå skal "tilrettelegge" for trening vil man meget fort berøre problemstillingen om det kan defineres som "organisert idrettsaktivitet". Klubber vil veldig fort havne i en gråsone og det er nødvendigvis ikke i gråsonen man ønsker å befinne seg når resten av samfunnet lydig etterlever myndighetens klare formaninger og påbud, med det formål å begrense smittespredning. Her skal nevnes at en enkelte klubber fremdeles holder seg i ro og ikke ønsker å undersøke hvor langt man kan gå uten å bryte med myndighetenes forbud og retningslinjer.

Denne tilrettelagte trening setter også spillere i en vanskelig situasjon. Skal man følge arbeidsgivers instruks, selv om man mener dette er feil med tanke på Helsedirektoratets forbud? Skal man følge arbeidsgivers instruks om man frykter for egen, eller nære relasjoners helse som følge av mulig smittespredning?

Det er videre slik at når det nå åpnes for tilrettelagte treninger faller delvis grunnlaget for permittering bort, da dette har vært begrunnet i at klubber har vært forhindret i å sysselsette sine arbeidstakere på en for bedriften forsvarlig måte.

Kaoset forsterkes i hvor forskjellige de enkelte klubber håndterer foreliggende situasjon. Klubber permitterer sine spillere i ulik stillingsbrøk og en rekke klubber har avstått fra å permittere.

For klubber som ikke har permittert sine spillere er det forståelig at det er ønskelig med noe felles aktivitet, forutsatt at man er langt innenfor myndighetens pålagte rammer. For klubber som opprettholder permittering, er det imidlertid uforståelig at man "tilrettelegger" for fotballtrening, som er å definere som arbeid.

Flere spillergrupper som er blitt permittert er blitt informert av sine klubber at det nå vil tilrettelegges for trening. En spiller som er permittert er pålagt arbeidsfritak og følgelig skal klubb verken pålegge, anbefale eller forvente at sine spillere skal delta på trening i regi av klubb. Dette setter spillere i en ubehagelig situasjon og klubber skal være tilbakeholden med å finne kreative løsninger for å omgå etablerte regler.

For hva gjelder spillere som er delvis permittert må eventuelt arbeid, herunder trening i grupper på opptil fem personer, være innenfor den begrensede arbeidstid de i redusert stilling skal utføre. Dette er en vanskelig øvelse og det at klubber praktiserer dette vidt forskjellig skaper forvirring. Det som imidlertid må være klart er at en spiller som innehar en 100% stilling og hvor det normalt utføres ti økter pr uke, må tillegges et betydelig lavere antall økter hvor spiller er permittert i eks. 50% stilling.

Klubber bør ha en egeninteresse i å se på mindre inngripende virkemidler enn permittering. Hel eller delvis permittering skaper usikkerhet, frustrasjon og lojaliteten som etterspørres fra spillerne svekkes.

Denne artikkelen er delvis inspirert av sak laget på niso.no