Skjulte lydopptak på arbeidsplassen

Som advokat får man fra tid til annen spørsmål om det er adgang til å ta skjult lydopptak av samtaler eller møter en skal ha med arbeidsgiver – og om man kan bruke slike lydopptak i en eventuell rettslig prosess. Spørsmålet blir som regel reist i forbindelse med et betent arbeidsforhold hvor det er manglende tillit mellom partene, eller hvor arbeidstaker mener at arbeidsgiver utviser en uakseptabel adferd. Klienten ønsker gjerne da å «sikre seg» bevis gjennom skjulte lydopptak.

Vi vil her se på hvilke regler som gjelder fra et arbeidstakerperspektiv.

Når er hemmelig lydopptak lovlig?

Lydopptak fra samtaler eller møter hvor en selv ikke er til stede, er forbudt, etter straffeloven § 205a). Foruten å være et brudd på straffeloven, kan det også være et brudd på personvernregler og den alminnelige lojalitetsplikt og krav til gjensidig tillit som skal være i et arbeidsforhold, hvilket igjen kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed.

Dersom man selv deltar i samtale eller møte er det etter straffeloven ikke forbudt å gjøre opptak. Dette kan imidlertid bli ansett som et brudd på lojalitetsplikten og en krenkelse mot den andres rettigheter, herunder personvern.

Kan skjulte lydopptak brukes som bevis i retten?

Selv om det ikke er straffbart å ta hemmelig lydopptak i samtaler eller møter en selv deltar i, vil dette kunne ha noe begrenset verdi dersom man ikke kan føre det som bevis for domstolen. Så hvilken adgang har man til å bruke hemmelige lydopptak som bevis i en rettslig prosess?

Etter tvisteloven (prosessreglene i sivil rettssak) er utgangspunktet at partene kan føre de bevis de selv ønsker. Det er imidlertid et viktig unntak fra dette i tvisteloven § 22-7, hvor det heter at;

«Retten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte».

Domstolen (Retten) vil her gjøre en todelt vurdering. Først vurderes om beviset er skaffet til veie på utilbørlig måte. Hvor domstolen kommer til at beviset er fremskaffet på en utilbørlig måte, må domstolen deretter vurdere om beviset, etter en konkret interesseavveining, allikevel skal tillates fremmet. Uttrykket «i særlige tilfeller» viser at hovedregelen er at beviset skal tillates ført. Så et bevis fremskaffet på utilbørlig måte kan derfor bli tillatt ført som bevis.

I en nylig avsagt kjennelse (beslutning) fra lagmannsretten av 2021 vurderte domstolen om et hemmelig lydopptak skulle bli akseptert ført som bevis for domstolen, etter unntaksbestemmelsen i tvisteloven § 22-7. Saken gjaldt et skjult lydopptak foretatt av en arbeidstaker i et møte med styreleder i virksomheten han arbeidet. Her uttrykte lagmannsretten bl.a.;

«Et bevis skaffet ved brudd på en lovregel vil ofte måtte anses som skaffet på utilbørlig måte. Ettersom A (arbeidstaker) selv deltok i samtalen rammes hans handlinger ikke av straffeloven § 205. Ut fra mer allmenne moralbetraktninger vil det imidlertid i utgangspunktet framstå som illojalt eller utilbørlig å gjøre slike opptak uten samtalepartens vitende».

Videre uttrykker lagmannsretten at;

«I rettspraksis er det lagt vekt på om samtalene gjelder forretningsmessige forhold og motsetningsvis at det ikke dreier seg om mer private forhold eller forhold av mer fortrolig karakter... Etter lagmannsrettens syn må tilsvarende være relevant også i arbeidstvister».

I den aktuelle sak fra lagmannsretten kom retten til at beviset ikke var utilbørlig da samtalen gjaldt arbeidsrelatert forhold og ikke inneholdt private forhold. Videre ble det vektlagt at uttalelser fra styreleder ikke var fremprovosert av arbeidstaker, at arbeidstaker var den svake part og ikke kunne sikre seg bevis uten å ta lydopptak. Selv om man uttrykte at skjulte opptak i jobbmøter var uheldig og kan skape tillitsvansker, var dette ikke utslagsgivende og lydopptaket ble tillatt fremmet som bevis.

Lagmannsretten anførte i den aktuelle sak at beviset skulle tillates ført selv om man skulle anføre at det hemmelige lydopptak var ulovlig. Med henvisning til Høyesteretts kjennelse av 2021, hvor det oppsummeres hva som skal inngå i en interesseavveining, kom man her til at sakens betydning og hensynet til sakens opplysning måtte veie tyngre enn bl.a. hensynet til tillit og lojalitet på arbeidsplassen. Høyesterett har i sin kjennelse pekt på flere forhold som vil inngå i en slik interesseavveining og hvor man bl.a. viser til forarbeidene hvor det uttrykkes at anvendelsen av tvisteloven § 22-7 «må holdes opp mot målet om å fremme sakens opplysning og sikre en riktig avgjørelse».

Til sist vises det her til utdrag fra forarbeidene, hvor det bl.a. uttales at;

"At beviset er ervervet på utilbørlig måte er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å nekte det ført. I tillegg kreves at føring av beviset vil medføre en krenkelse av tungtveiende personvern- eller rettssikkerhetshensyn. At det er en "kan"-regel innebærer at disse hensynene også må være tilstrekkelig tungtveiende til at prinsippet om fri bevisføring må vike".

Basert på rettspraksis og forarbeider synes domstolene å være tilbakeholden med å nekte bevis fremmet, men hvor hver sak må vurderes konkret.

Kort oppsummert

Det er ulovlig å ta opp skjulte lydopptak i samtaler eller møter man selv ikke deltar i, og det kan anses som et klart brudd på den alminnelige lojalitetsplikt i arbeidsforholdet. Slike bevis vil som hovedregel anses å ha blitt fremskaffet på utilbørlig måte og domstolen vil da foreta en konkret interesseavveining av om beviset allikevel skal tillates ført.

Det er ikke straffbart å ta skjulte lydopptak av samtaler eller møter en selv deltar i, men dette kan også fremstå illojalt og er lite tillitsvekkende. Om slikt bevis vil tillates fremmet vil måtte avgjøres etter en konkret vurdering, men som hovedregel synes domstolen å tillate at slike opptak benyttes som bevis for domstolen. Dette i tråd med tvistelovens utgangspunkt for bevisføring hvor partene skal kunne føre de bevis de selv ønsker og med det formål å fremme sakens opplysning og sikre en riktig avgjørelse.