Daglig leders personlige erstatningsansvar ved konkurs
For et selskaps kreditorer vil det være av avgjørende betydning at selskapet har tilstrekkelige midler/likviditet til å dekke sine løpende økonomiske forpliktelser. Dersom selskapet blir insolvent, altså at selskapet ikke evner å innfri sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller, kan det bli åpnet konkurs. En konkursbehandling vil kunne avdekke at det ikke er tilstrekkelige midler i selskapet til å dekke kreditorenes krav. Ved en konkurs vil derfor et erstatningsansvar for selskapets styremedlemmer eller daglige leder kunne være av betydning for kreditorene.
For å kunne konstatere et erstatningsansvar må det foreligge et ansvarsgrunnlag. En daglig leder eller et styremedlem i et aksjeselskap vil kunne bli holdt ansvarlig for skade som er voldt "forsettlig eller uaktsomt", jf. aksjeloven § 17-1.
Hvorvidt styret eller ledelsens drift av selskapet har medført at en skade er påført en kreditor "forsettlig eller uaktsomt" må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. De seneste årene har styrets arbeid blitt vurdert av norske domstoler en rekke ganger. At daglig leders drift av selskapet blir vurdert i relasjon til aksjeloven § 17-1 skjer mer sjeldent, men er likevel ikke uvanlig.
Vurderingen av hvorvidt det foreligger en forsettlig eller uaktsom adferd vil gjerne knyttes opp mot opplysningsplikten. Opplysningsplikten kan beskrives som den plikt daglig leder har til å varsle leverandører og andre som har økonomiske interesser i den daglige driften om at selskapet har økonomiske utfordringer.
Hvorvidt daglig leder har en opplysningsplikt må normalt vurderes opp imot følgende tre kriterier:
1 - Ledelsens behov for å kunne jobbe med å løse bedriftens problemer uten at de gjennom varsling skremmer bort kunder og leverandører. Høyesterett har konstatert at bedriften må ha et visst strategisk arbeidsrom.
2 - Har ledelsen har overholdt sine plikter i relasjon til insolvens-spørsmålet? Det vil normalt ikke være aktuelt med et personlig ansvar for ledelsen så lenge de gjennom et forsvarlig avklart grunnlag kunne slå fast at selskapet var solvent.
3 - Hvilken sannsynlighet var det for at selskapet ville gå konkurs? Opplysningsplikten trår ikke i kraft dersom det er et realistisk håp om å redde selskapet fra konkurs og ledelsen arbeider lojalt med å redde selskapet. Høyesterett har imidlertid også uttalt at ledelsen i selskapet må kaste kortene innen rimelig tid dersom redningsoperasjonen ikke lenger synes realistisk.
Høyesterett avsa sent i 2017 en dom vedrørende daglig leders ansvar ved konkurs. Saken gjaldt en konkurs i et skipsverft. En av verftets kreditorer saksøkte etter konkursen daglig leder med påstand om at daglig leder burde ha opplyst kreditoren om de økonomiske problemene. I så tilfelle kunne kreditoren unngått de økonomiske tapene som oppsto ved konkursen, og kreditoren hevdet dermed at daglig leder var erstatningsansvarlig for deres økonomiske tap.
De tre ovennevnte vurderingsmomentene fikk ikke anvendelse på saken vedrørende skipsverftet. Til dette var selskapets regnskaper for mangelfulle, og regnskapsrotet i seg selv ga grunnlag for personlig ansvar etter aksjeloven § 17-1. Dommer Bårdsen konkluderer i avgjørelsen med at "[det] helt sentrale for utfallet i saken her er at (daglig leder) rett og slett ikke visste at (selskapet) var insolvent". Daglig leder har etter aksjeloven § 6-14 ansvar for å sørge for at "selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter" og videre at selskapets formuesforvaltning "er ordnet på betryggende måte". Daglig leders forsømmelser av sine plikter satte både han selv og den øvrige ledelsen ute av stand til å forvalte selskapets interesser på en forsvarlig måte.
Etter dette fant Høyesterett det riktig å idømme den daglige lederen et personlig økonomisk ansvar etter aksjeloven § 17-1. Lederen ble dermed dømt til å betale 750.000 til underleverandøren.