Høyesterett med avgjørelse vedrørende arbeidstid

Vi har tidligere forhåndsomtalt en sak som skulle til behandling for Høyesterett vedrørende arbeidstid. Høyesterett har nå avsagt dom i saken.

Den konkrete saken gjaldt en polititjenestemann. Politimannen hadde fast arbeidssted, men arbeidet av og til etter krav fra arbeidsgiver utenfor dette faste arbeidsstedet. Spørsmålet var om reisetiden fra hjemmet til de øvrige arbeidsstedene, dvs. ikke hans faste arbeidssted, skulle defineres som arbeidstid eller arbeidsfri. Politimannen var under reisen til arbeidsstedene forpliktet til å følge arbeidsgivers instruksjoner og arbeidsgiveren sto fritt til å endre eller avlyse det planlagte oppdraget. Videre reiste politimannen i uniform, bar våpen og hadde tilgang til politiets sambandssystem. To av oppdragene gjaldt eskortering av Jonas Gahr Støre og Erna Solberg, mens et tredje oppdrag var en væpnet narkotikaaksjon.

Som vi tidligere har omtalt ba Høyesterett under saksforberedelsen EFTA-domstolen om å avgi en såkalt rådgivende uttalelse. En rådgivende uttalelse er ikke bindende for retten, men legges ofte til grunn. EFTA-domstolen oppstilte tre vilkår for at reisetiden skulle anses som arbeidstid. Arbeidstakeren måtte for det første utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter. Videre måtte arbeidstakeren stå til arbeidsgivers disposisjon, og atter videre måtte arbeidstakeren være i eller på arbeid.

Under direkte henvisning til arbeidstidsdirektivet, som er inkorporert i norsk rett gjennom arbeidsmiljøloven, og ved henvisning til EFTA-domstolens rådgivende uttalelse, kom Høyesterett enstemmig frem til at reisetiden måtte anses som arbeidstid. Sentralt for Høyesteretts konklusjon var at polititjenestemannen i løpet av reisen hadde stått til sin arbeidsgivers disposisjon og at han gjennom reisen utførte sine arbeidsoppgaver innenfor rammen av sitt arbeidsforhold.

Denne dommen kan også få betydning for andre arbeidstakere innenfor andre yrker. Det er nå konkludert med at når en arbeidstaker er pålagt av arbeidsgiver å møte opp et annet sted enn der arbeidstakeren vanligvis jobber, skal tiden som går med til å reise, regnes som arbeidstid. Dette igjen kan få betydning for beregning av daglig og ukentlig arbeidstid for den enkelte arbeidstaker, samt hviletid mellom arbeidsøktene.

Ved anvendelse av dommen er det viktig å påpeke at spørsmålet Høyesterett tok stilling til ikke er knyttet til reisetid som foretas innenfor vanlig arbeidstid eller reisetid til og fra fast arbeidssted. Reisetid til og fra fast arbeidssted regnes fortsatt ikke som arbeidstid.